Print Friendly, PDF & Email

Forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven er et formelt og viktig møte som inngår som en sentral del av oppsigelsesprosessen. Etter loven er systemet at forhandlingsmøtet gjennomføres etter at en arbeidstaker har fått en oppsigelse eller avskjed. I denne artikkelen får du vite mer om hvilke skrevene og uskrevne regler som gjelder for innholdet i, og gjennomføringen av et forhandlingsmøte.

Hva er et forhandlingsmøte?

En arbeidstaker som mener at en oppsigelse er usaklig, eller at en suspensjon eller avskjed er ulovlig, kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 17-3. Disse forhandlingene skjer primært i et møte mellom partene, og dette møtet kalles formelt sett for et forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 17-3.

Retten til å kreve forhandlinger inngår som en viktig del av stillingsvernet og prosedyrene ved en forsvarlig oppsigelsesprosess. Selv om beslutningen om oppsigelse altså allerede er tatt og oppsigelsen gitt er når forhandlingsmøtet gjennomføres, er det fortsatt et viktig møte som kan bidra til dialog mellom partene og utveksling av de respektive syn på faktum og jus.

Før arbeidsgiver beslutter oppsigelse skal det også gjennomføres et viktig møte med arbeidstaker. Dette møtet kalles drøftelsesmøte. Les mer om drøftelsesmøte i denne artikkelen.

Selv har jeg deltatt i hundrevis av forhandlingsmøter både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og erfaringen er at man ofte kommer fram til løsninger i disse møtene. Dersom man ikke får til en løsning, vil møtet uansett kunne være nyttig i forhold til å avklare viktige faktiske og praktiske forhold med tanke på en eventuell videre prosess.

 

 

Arbeidstaker må kreve forhandlingsmøte

Forhandlingsmøte er ikke obligatorisk, med mindre arbeidstakeren ønsker det. Arbeidsmiljøloven forutsetter etter sin ordlyd at det i utgangspunktet er arbeidstaker som vil kreve forhandlingsmøte med arbeidsgiver. I loven heter det at «Arbeidstaker som vil gjøre gjeldende at en oppsigelse eller avskjed er ulovlig … kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver.»

Etter loven er det videre en frist på to uker for å kreve forhandlinger med arbeidsgiver.

Fristen til å kreve forhandlinger regnes fra oppsigelsen eller avskjeden fant sted, eller suspensjonens opphørstidspunkt. Ved tvist om det foreligger lovlig innleie, midlertidig ansettelse eller suspensjon gjelder ingen frist for å kreve forhandlinger.

 

Arbeidsgiver kan kreve forhandlinger med arbeidstaker

I enkelte tilfeller varsler arbeidstaker søksmål uten å først kreve forhandlinger. Dette kan for eksempel skyldes at fristen for å krever forhandlinger har utløpt, eller at arbeidstaker rett og slett ikke ønsker å møte arbeidsgiver til forhandlinger.

Hvis arbeidstaker varsler søksmål eller sender stevning til retten uten at forhandlinger har vært holdt, har også arbeidsgiver en egen rett til å kreve forhandlinger med arbeidstaker. Krav om forhandlinger skal i så fall sendes skriftlig til arbeidstaker så snart som mulig og senest to uker etter at arbeidsgiver er underrettet om at søksmål er eller vil bli reist. Hvis arbeidsgiver krever forhandlingsmøte plikter arbeidstaker å møte til forhandlingene.

 

Forhandlinger ved ulovlig midlertidig ansettelse, innleie eller brudd på fortrinnsrett

For ordens skyld nevnes at også i disse tilfellene kan arbeidstaker kreve forhandlingsmøte. Det er ikke så ofte dette skjer, men loven er klar på at arbeidstaker kan kreve forhandlinger i disse situasjonene.

I disse tilfellene regnes fristen for å kreve forhandlinger fra tidspunktet da arbeidsgiver avslo krav fra arbeidstaker om fortrinnsrett til ny stilling, arbeidstaker fratrådte ved tvist om det har foreligget ulovlig innleie eller midlertidig ansettelse.

 

Forhandlingene skal gjennomføres innen 14 dager

Etter at det er fremsatt krav om forhandlingsmøte, skal møtet finne sted innen 14 dager. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å sørge for at møtet gjennomføres innen fristen. Partene kan avtale et tidspunkt etter 14 dagersfristen, men som regel vil dette ikke være i arbeidsgivers interesse, siden arbeidstakers rett til å fortsette i stillingen er i behold så lenge forhandlingene pågår, og siden fristen for å gå til søksmål ikke begynner å løpe før forhandlingene er avsluttet.

 

 

Protokoll

Arbeidsmiljøloven krever at det settes opp en formell protokoll fra forhandlingsmøtet. Protokollene skal signeres av partene og deres rådgivere. Ut over dette er det ikke gitt noen mer detaljerte regler i loven om hva protokollen skal inneholde, men som et minimum må det etter mitt skjønn kreves at det angis hvor og når møtet var, hvem som deltok, og resuluatet av møtet.

Dersom partene enes om en løsning og inngår en sluttavtale er det ikke behov for å sette opp noen egen protokoll.

 

 

Bruk av rådgivere i forhandlingsmøte

Både arbeidsgiver og arbeidstaker har rett til å la seg bistå av rådgiver i forhandlingsmøte. Som regel er rådgiveren en arbeidsrettsadvokat.

Har du behov for bistand fra en erfaren arbeidsrettsadvokat i forbindelse i et forhandlingsmøte?

Du kan hjelp fra våre advokater i Brækhus Advokatfirma i Oslo ved å ringe oss på telefon 21 37 80 00, eller du kan sende meg en epost på arntsen@braekhus.no, så følger jeg opp din henvendelse.

 

 


 

Forhandlingsmøte

  • Forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 17-3 er et møte som har som må å få arbeidsgiver og arbeidstaker i dialog om en løsning.
  • Det er ikke noe forliksrådsbehandling av stillingsvernssaker – de går rett til tingretten. Det betyr at hvis partene ikke enes om en løsning i forhandlingsmøtet, vil neste skritt være søksmål til tingretten.
  • Normalt er det arbeidstaker som krever forhandlingsmøte, men arbeidsgiver kan også kreve slikt møte hvis arbeidstaker varsler søksmål.
  • Arbeidstaker har frist på 14 dager på å kreve forhandlingsmøte fra oppsigelse eller avskjed ble gitt, eller suspensjon opphørte.
  • Krav om forhandlinger skal fremsettes skriftlig.
  • Partene kan ha bistand fra rådgivere / advokater i forhandlingsmøtet – ta kontakt dersom du vil ha advokathjelp til i et forhandlingsmøte.

Advokat Eivind Arntsen er redaktør for nettsiden Juridisk ABC, og leder podcasten med samme navn, Advokat Arntsen arbeider innen de sentrale privatrettslige rettsområdene. Han har spesialkompetanse på arbeidsrett og opphavsrettslige spørsmål og generell tvisteløsning. Arntsen har allsidig erfaring fra advokatvirksomhet, og er i dag partner i Brækhus Advokatfirma i Oslo.

Advokat Eivind Arntsen – who has written posts on JuridiskABC –.


 

Tags: , , , , ,