Underslag er ofte brukt som «skoleeksempel» på situasjoner der det arbeidsgiver har rett til å gå til avskjed. Dette utgangspunktet er ganske selvsagt – stjeler man penger eller andre verdier fra sin arbeidgiver opptrer man per definisjon illojalt. Som utgangspunkt man derfor legge til grunn at arbeidsgiver alltid vurderer avskjed ved økonomiske misligheter og underslag. Samtidig ser vi i praksis at disse sakene ikke nødvendigvis er så opplagte som de kan synes ved første øyekast.

[box type=»info» size=»large»]

I denne artikkelen skal vi se på noen eksempler fra rettspraksis som viser dommer der avskjed etter underslag ikke har gitt grunnlag for avskjed – og eksempel på at retten har godkjent avskjed. Ved å se på konkrete saker får vi innblikk i hvordan domstolene vurderer disse sakene. Det sentrale spørsmålet er ofte bevissituasjonen. Til sist skal vi se at det ikke er alle bevis som aksepteres av domstolene i avskjedssaker.

[/box]

For en generell beskrivelse av reglene for avskjed, se denne artikkelen.

Eksempel fra rettspraksis der domstolene ikke aksepterte avskjed på grunn av (påstått) underslag

I det første eksempelet ser vi nærmere på en sak der bedriften ikke fikk medhold i at det forelå avskjedsgrunn. Dommen ble avsagt i 2004 (LE-2004-9814) og selv om dommen er 10 år gammel, er rettstilstanden fortsatt lik, slik at konklusjonene i dommen er fortsatt like relevante i dag.

I den aktuelle saken ble en kvinne som var driftsansvarlig i en kafe avskjediget på grunn av underslag. I avskjeden ble begrunnelsen formulert slik:

«Årsaken til avskjeden er underslag av virksomhetens midler og misbruk av tillit i forbindelse med timeskriving.»

Tingretten fant at det ikke var grunnlag for avskjed, og arbeidsgivers anke til lagmannsretten førte heller ikke frem. Bedriftens rutiner for håndtering av kontanter var uryddig, og det var vanskelig å si om det hadde foregått underslag, og i såfall om det var begått av den driftsansvarlige. Kvinnen som hadde blitt avskjediget ble tilkjent erstatning for tapt arbeidsfortjeneste med kr 150.000 og kr 50.000 for ikke-økonomisk skade.

 

La oss se nærmere på dommen og hvordan retten kom til dette resultatet:

Retten tok først utgangspunkt i rettsreglene på området og uttaler følgende om den rettslige vurderingene som skal foretas når man ser på en avskjedens rettmessighet:

Det er ikke tvilsomt at underslag i utgangspunktet og som hovedregel er et avskjedsgrunnlag. Dersom A har gjort seg skyldig i det underslag som hun beskyldes for av sin tidligere arbeidsgiver, var avskjeden berettiget.

Der et underslag skal brukes som avskjedsgrunn, kreves det en sannsynliggjøring både av selve underslaget og av hvem som har begått det, som ligger utover vanlig sannsynlighetsovervekt. Selv om det ikke kreves samme sannsynlighetsgrad som ved domfellelse for straffbare handlinger, kreves det likevel vesentlig større sannsynlighetsovervekt enn det som ellers er tilstrekkelig for oppfyllelse av bevisbyrden.

Retten så deretter nærmere på de aktuelle bevisene. Det ble vist til at det blant annet var mangelfulle rutiner og at det ikke forelå sterke nok beviser til at man med sikkerhet kunne si at kvinnen hadde begått underslag. Rett nok forelå det sterke indisier mot den ansatte, men med bedre rutiner ville man også hadde sterkere holdepunkter for å kunne konkludere sikkert. Dette var arbeidsgivers risiko – og siden arbeidsgiver også har en sterk bevisbyrde, falt resultatet ut i den ansattes favør.

Siden avskjeden ble ansett urettmessig foretok retten videre en vurdering av grunnlaget for tort og svie-erstatning. Det ble vist til at avskjed i seg selv er infamerende, og dette spesielt gjelder når avskjeden begrunnes i underslag. Det var da «klart» for lagmannsretten at kvinnen hadde krav på erstatning for ikkeøkonomisk skade.

Arbeidsgiver vant sak om avskjed på grunn av underslag

Eksempel 1 – underslag av kontanter

I en nyere dom avsagt i 2013, vant arbeidsgiver frem i Gulating lagmannsrett med at avskjeden var rettmessig , etter at den ansatte hadde vunnet saken i Jæren tingrett.

I denne saken hadde en butikksjef blitt avskjediget på grunn av underslag av 74.000 kr, etter å ha unnlatt å levere inn en kontantpose ved såkalt «dropp» av kontanter fra omsetningen som skulle leveres til NOKAS.

Videre mente arbeidsgiver å bevise at butikksjefen hadde manipulert kameraovervåkingen ved å slå av strømmen på en slik måte at også backup-systemet ikke virket. Det forelå en hendelse på video hvor butikksjefen kom inn i bakrommet til butikken, og hvor overvåkingen ble slått av 25 sekunder etterpå. Ut over kontantunderslaget fantes det en video som viste at butikksjefen hadde tatt en pakke snus uten å betale for denne. (I denne saken var det kjent blant de ansatte at det fantes videoovervåkning, og det var ikke tvist om adgangen til å føre videoopptak som bevis (se under om bevissituasjonen i avskjedssaker).

Totalsituasjonen var da at rettens flertall mente at det var bevist at den ansatte hadde begått underslag. En meddommer tok dissens og mente at det ikke var grunnlag for avskjed.

Lagmannsrettens flertall fant, det bevist at avskjeden var rettmessig. Retten la særlig vekt på at han var butikksjef, med de krav til tillit som stillingen medførte. Saken viser altså at stillingsvernet til en viss grad er relativt – jo større ansvar som ligger til stillingen, desto mindre skal det til at en oppsigelse eller avskjed aksepteres av domstolene.

I saken var det også et tema at det gikk svært lang tid fra forholdene fant sted, til avskjed ble foretatt. Bakgrunnen for dette var imidlertid blant annet at den ansatte ble sykemeldt. Lagmannsrettens flertall fant likevel at saksbehandlingen ikke var i strid med arbeidsmiljøloven på en slik måte at det fikk betydning for avskjedens rettmessighet.

Konklusjonen ble deretter at den ansatte tapte.

Siden retten fant at det forelå underslag på kroner 74.000 fikk arbeidsgiver medhold i motsøksmål der det ble krevet tilbakebetaling av dette beløpet.

Eksempel 2 – underslag ved hjelp av pantebonger

Et annet eksempel er hentet fra Gulating lagmannsrett i 2002 (LG-2001-1158-2 – LG-2001-1159)

En arbeidstaker ble avskjediget for underslag fra kassen i kantinen hvor hun arbeidet. Underslaget var skjedd etter et bestemt mønster, ved innslag av maksimum beløp i kassen under varekoden for pant. Det ble funnet bevist med sterk grad av sannsynlighetsovervekt at det var kvinnen som stod bak underslaget på tilsammen ca kr 100.000, og at underslaget hadde pågått over en periode på 1,5 år. Om bevisvurderingen sa retten følgende:

Lagmannsretten finner at panteutslagene danner et mønster ved at maksbeløp i kassen, kr 99,- eller kr 100,-, er slått opp til tretten ganger etter hverandre i tilknytning til kassaoppgjøret om morgenen eller en X-bong senere på dagen/ettermiddagen. Mønsteret tilsier etter lagmannsrettens oppfatning at underslaget er utført av en og samme person, og at det på bakgrunn av bevisførselen med en til visshet grensende sterk grad av sannsynlighetsovervekt kan legges til grunn at personen er A. Selv om A bare unntaksvis foretok salg, hadde hun ansvaret for kassen og kassaoppgjøret. Etter bevisførselen finner lagmannsretten at A var den eneste som kunne gå bort til kassen både i og utenom åpningstid, foreta utslag og ta ut penger uten at noen reagerte.

Konklusjonen var da at avskjeden var rettmessig. Kvinnen måtte også betale arbeidsgivers sakskostnader.

Eksempel 3 – arbeidstaker ble oppsagt etter å ha stjålet 4 liter diesel

Vi har tidligere omtalt saken der en kvinne stjal fire liter diesel og ble gitt alminnelig oppsigelse. Hun tapte saken i tingretten. Saken gjaldt altså ikke avskjed, men har likevel en viss likhet med tilfellene nevnt over.

Bevissituasjonen i underslagssaker

Bevissituasjonen er altså helt avgjørende i avskjedssaker. Men det er ikke bare bevisene arbeidsgiver sitter med som er avgjørende – bevisene må også la seg føre for retten. Et problem i enkelte oppsigelses- og avskjedssaker er at arbeidsgiver ikke får anledning til å bruke bevisene man har innhentet, fordi de anses ervervet på ulovlig måte. I praksis er det slik at en arbeidstaker står friere enn en arbeidsgiver med tanke på bevisene. Mens arbeidstakere stadig oftere benytter f eks skjulte lydopptak som bevis, vil en arbeidsgiver som benytter skjulte video- eller lydopptak, evt innsyn i epost, kunne risikere å få bevisene nektet ført.

I en dom Høyesterett avsa i 2001 (Rt-2001-668) var situasjonen også at en kvinne hadde blitt avskjediget fra sin stilling på grunn av underslag. I denne saken gjaldt det en butikkmedarbeider, og arbeidsgiver hadde bygget avskjeden på at underslag hadde skjedd ved at det var stjålet penger fra tippekassen i butikken, og hadde brukt skjult videoopptak for å bevise underslaget.

Kvinnen reiste imidlertid sak mot den tidligere arbeidsgiveren med krav om at avskjeden ble kjent urettmessig og ugyldig og at hun ble tilkjent erstatning. Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til at arbeidsgiverens skjulte videoovervåking av personale som betjente kassen, skulle avskjæres som bevis.

 

Oppsummering

Det er ikke tvil om at underlag gir arbeidsgiver grunnlag til å gå til avskjed. Samtidig stilles det krav om at bevisene må både være svært solide. I tillegg må bevisene være skaffet til veie på lovlig vis.

Siden påstander om underslag og det å bli gitt avskjed er svært belastende for arbeidstaker er domstolene er svært strenge ved bevisvurderingen. Arbeidsgiver er derfor nødt til å ta gjøre en grundig jobb med dokumentasjon i saken. En arbeidsgiver som ikke har bevis som holder i retten kan risikere at den ansatte går til søksmål og får tilkjent erstatning og oppreisning.

Har du spørsmål vedrørende oppsigelse og avskjed?  Våre arbeidsrettsadvokater hjelper deg gjerne. Ta kontakt på telefon 21 37 80 00, eller pr epost:  arntsen@braekhus.no . Vi er totalt 10 erfarne arbeidsrettsadvokater som hjelper deg med alle former for arbeidsrettslige spørsmål!