Regjeringen har denne uken offentliggjort nye tall for barnebortføringer, som viser at 74 barn ble bortført fra Norge til utlandet i fjor, mens 29 barn ble bortført til Norge. Tallene viser en økning i forhold til tidligere år.

Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet registrerer antallet barnebortføringssaker der ett eller begge departementene har bistått ved behandlingen av saken. I perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2013 er det registrert totalt 69 saker, derav 50 saker ut av Norge og 19 inn til Norge.

Selv om tall fra 2013 viser at det er registrert en økning i antall barnebortføringssaker, er tallene relativt begrensede og variasjoner forekommer fra år til år.

Noen barnebortføringssaker tar lang tid å løse, men de fleste sakene løser seg imidlertid forholdsvis raskt. Av de 69 innkomne sakene i 2013 var 39 (56 prosent) av sakene avsluttet per 31.12.2013.

 

Prioritert område

Regjeringen prioriterer sakene, og arbeider med flere tiltak for å forebygge barnebortføringer. En arbeidsgruppe opprettet av Stoltenberg 2- regjeringen i 2012 har gjennomgått alle sider av barnebortføringssaker i Norge, og pekt på hvor man kan styrke innsatsen for å håndtere disse sakene på en enda bedre måte. Rapporten ble levert Justis- og beredskapsdepartementet fredag 31. januar 2014.

 

Arbeidsutvalg med omfattende rapport og konkrete endringsforslag

Rapporten inneholder forslag til en rekke nye lovbestemmelser og flere lovendringer i gjeldende regelverk som berører barnebortføringssakene; barnebortføringsloven, barneloven, barnevernloven, rettshjelploven og straffeloven. Målet med gjennomgangen av regelverket har blant annet vært å vurdere om det i tilstrekkelig grad ivaretar barnets stilling i en barnebortføringssak.

Arbeidsgruppen har i sitt arbeid lagt særlig vekt på å ivareta hensynet til barn som opplever å bli bortført. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag bygger på et ønske om å se og styrke barnets stilling i en barnebortføringssak.

 

Meklingsordning i domstolene

Ett av forslagene er å innføre meklingsordning for barnebortføringssaker i domstolene. En ny meklingsordning kan bidra til at saker løses raskere og at man finner bedre og mer langsiktige løsninger både for barnet og foreldrene. Internasjonal familiemekling innebærer særlige utfordringer, og arbeidsgruppen foreslås derfor å opprette en ordning med internasjonale familiemeklere som domstolen kan oppnevne i den enkelte sak.

 

Egen kontaktperson i politiet

Arbeidsgruppen foreslår også at det opprettes en egen kontaktperson/koordinator for barnebortføringssaker i alle landets politidistrikt.

Tidsfrister i saksbehandlingen. Rask saksbehandling både i sentralmyndigheten (Justis- og beredskapsdepartementet) og i domstolen er sentralt i barnebortføringssakene. Det er viktig at barnet ikke må leve lenge i en situasjon der det er uavklart om barnet skal tilbakeleveres eller bli boende i det landet det er bortført til. Er det gått lang tid, kan også tilbakeføringen oppleves som vanskeligere for barnet fordi det vil innebære et nytt oppbrudd. Arbeidsgruppen foreslår derfor tydeligere saksbehandlingsfrister for den norske sentralmyndigheten og kortere ankefrist i domstolen.

Omorganisere og styrke Utenriksdepartementets arbeid. Utenriksdepartementet har ansvar for å gi bistand til gjenværende forelder når et barn bortføres fra Norge til et land utenfor konvensjonssamarbeidet. Både foreldrene og departementet kan oppleve slike saker som svært krevende. Arbeidsgruppen mener at departementets arbeid med barnebortføringssakene bør omorganiseres og styrkes for å sikre en enda bedre håndtering av sakene.

Utvidet rolle til barnevernet. Barnevernet bør få en mer sentral rolle i bortføringssakene for å sikre at barnet ivaretas. Arbeidsgruppen foreslår derfor at lokal barnevernstjeneste skal varsles både når et barn er blitt bortført til Norge, og når et barn returneres til Norge etter en ulovlig bortføring til utlandet.