Print Friendly, PDF & Email

Bruk av sakkyndige psykologer i barnefordelingssaker

I majoriteten av barnefordelingssaker som går for domstolen, oppnevnes det en sakkyndig psykolog som skal bistå retten og partene under prosessen. Dette foregår primært etter to bestemmelser i barneloven, barnelovens § 61 nr. 1 eller § 61 nr. 3.

Enkelte ganger er det ikke nødvendig med en sakkyndig psykolog, dette spørsmålet er noe retten og advokatene sammen med sine klienter tar stilling til.

Noen dommere synes også mer tilbakeholdene med å oppnevne sakkyndig psykologer etter bl. § 61 nr. 1, muligens fordi det er retten som dekker utgiftene til den sakkyndiges arbeid etter denne bestemmelsen. Jeg har blant annet opplevd dommere som mener de er like godt skikket som en sakkyndig psykolog til å høre et barns mening. Etter min mening bør man være noe tilbakeholdene med å la dommeren alene høre barn. En dommer har en helt annen utdannelse og erfaringsbakgrunn enn en psykolog, og selv om vedkommende har erfaring med barn kan barnet være uklar og usikker i sine uttalelser. Dette i seg selv er et moment og barnets uttalelser bør i så fall tolkes og vurderes av en fagperson. Videre vil en dommer ha et «møte» med et barn på sitt kontor i retten.

En psykolog vil i de aller fleste tilfeller møte barnet i hjemmet, noe som synes som må antas å være en langt tryggere og mer velegnet arena for et barn når det skal høres.

 

Oppnevning av sakkyndig etter § 61 nr 3

Barnelovens § 61 nr. 1 gir retten anledning til å oppnevne sakkyndig psykolog til bruk under de saksforberedende møtene der man forsøker å bidra til at mor og far kommer frem til en enighet om barnefordelingen.

Det heter i bestemmelsen:

«Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.»

Det vanligste er at advokatene i sine skriv til retten ber om at det oppnevnes sakkyndig psykolog. Retten tar stilling til dette, informerer advokatene om sin beslutning, innkaller en sakkyndig psykolog og informerer advokatene om valg av sakkyndig.

Den sakkyndige vil enkelte ganger gjennomføre samtaler med partene før det første rettsmøtet, andre ganger ikke. Erfaringsmessig er det er mest vanlig at den sakkyndige ikke hører partene før under det første rettsmøtet.

Med mindre man kommer til enighet under det første saksforberedende møtet, vil den sakkyndige etter det første rettsmøtet normalt få i oppgave og ha samtaler med både mor og far.

Dersom foreldrene i samråd med sine advokater ønsker det – og barnet er gammelt nok – vil den sakkyndige også ha samtaler med barnet. Disse foregår som regel i barnets hjem, og dersom barnet skal høres, er det min mening at barnet som hovedregel bør høres både når det er hjemme hos mor og når det er hjemme hos far.

Det kan også være tilfeller der den sakkyndige får i mandat og innhente opplysninger fra komparenter. Det vil si at vedkommende psykolog gjennomfører samtaler med objektive personer for å få mer opplysninger i saken. Dette kan være for eksempel skole, barnehage, helsesøster, barnevern, PPT, BUP el.

De opplysninger den sakkyndige har fått formidles av den sakkyndige under det neste saksforberedende møtet. Fra dette tidspunktet er det min erfaring at man eventuelt kan begynne få kvalifisert hjelp fra en sakkyndig i forhold til å løse opp i en låst sak. Dette betinger selvsagt at saken omhandler problemer og utfordringer det er mulig å løse opp i.

Er det en sak der problemene ikke lar seg løse (for eksempel i en flyttesak) eller der konfliktnivået er skyhøyt, vil man ofte allerede nå se at saken bør gå til hovedforhandling. Hvorvidt det er tilfelle kan også den sakkyndige ha dannet seg inntrykk av.

 

Oppnevning av sakkyndig etter § 61 nr 3

Den sakkyndiges arbeid i medhold av bl. § 61 nr. 1 dekkes av retten. Staten bekoster altså en ikke ubetydelig sum for å bidra til at foreldrene kan klare å komme frem til en enighet.

Det kan berammes flere saksforberedende møter, og det normale er at den sakkyndige fortsetter sitt arbeid mellom møtene i håp om at man klarer å komme frem til en enighet.

Dersom man ikke kommer frem til en minnelig løsning, kan retten i medhold av barnelovens § 61 nr. 3 oppnevne sakkyndig psykolog til bruk for hovedforhandlingen.

 

Det heter i bestemmelsen:

«Retten bør der det trengst oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av dei spørsmåla saka reiser». Når retten oppnevner sakkyndig psykolog etter denne bestemmelsen, skal det gis et mandat som utarbeides av advokatene. Mandatet skal gi rammer for det arbeid som skal utføres og  hvilke opplysninger som skal innhentes.

 

Det er viktig at advokatene er grundige når de utarbeider forslag til mandat. Glemmer man noe her kan det få konsekvenser for den sakkyndiges sluttrapport.

Den sakkyndige forholder seg til mandatet og utarbeider en rapport som skal være advokatene i hende i god til før hovedforhandlingen. Det er mitt råd at man bør ha rapporten senest 3 uker i forkant av selve saken.

Den sakkyndige skal være tilstede under hovedforhandlingen og følge med. Etter at både parter og vitner har avgitt sine forklaringer, skal den sakkyndige avgi sin forklaring.

Vedkommende skal gjennomgå sin rapport, formidle om det som har fremkommet under hovedforhandlingen danner grunnlag for å endre rapporten, samt gi sine anbefalinger.

Med mindre partene har fri sakførsel, må de selv dekke utgifter til den sakkyndige når det oppnevnes i medhold av bl. § 61 nr. 3.

 

Hva bør man være oppmerksom på når retten velger ut sakkyndig psykolog?

Ut fra vår erfaring er det viktig at man som part i barnefordelingssaker er spesielt oppmerksom på følgende forhold når det gjelder oppnevning av psykolog i barnefordelingssaker, og oppfølging av sakkyndige:

  • Psykologen som oppnevens bør ha bred erfaring med liknende arbeide fra tidligere.
  • Det kan være greit at ikke en av advokatene får velge sin «favoritt psykolog», dette kan svekke tillitten til det arbeids om gjøres.
  • Det er enkelte ganger en fordel om psykologen kan samtale med partene før det første saksforberedende møtet, på den måten har man noe å jobbe med første gang man treffes i retten.
  • En sakkyndig psykolog bør fremtre vennlig og profesjonell, vedkommende bør ta seg tid til å lytte til begge parter.
  • En sakkyndig som oppnevnes for en hovedforhandling bør ikke bare oppsummere men også konkludere i sin rapport til retten.
  • Den sakkyndiges rapport til bruk for hovedforhandling bør være prosessfullmektigene i hende senest 3 uker før hovedforhandlingen.

Anne Tingstad er advokat og partner i Brækhus Advokatfirma i Oslo. Hun har omfattende erfaring med skilsmisse og barnefordelingssaker.

Anne Tingstad – who has written posts on JuridiskABC –.


 

Tags: , , ,