Print Friendly, PDF & Email

Barnefordelingssaker kan være belastende for foreldrene, samtidig som en vellykket barnefordelingsprosess kan være oppklarende og bidra til å danne et positivt grunnlag for barnets videre oppvekst. I denne artikkelen gir vi en oversikt over prosessen og de spesielle reglene som gjelder for barnefordeling.

Innledning – hva er barnefordeling?

Begrepet barnefordeling viser til den ordning som foreldrene må finne frem til med tanke på foreldreansvar og fast bosted etter et samlivsbrudd. Spørsmålet om barnefordeling er selvsagt aktuelt både ved skilsmisse og opphør av samboerskap.

De fleste foreldre blir heldigvis enige om en løsning på disse vanskelige spørsmålene. Samtidig er det mange som ikke klarer å finne en løsning, og uenigheten må da løses gjennom en barnefordelingssak. Barnefordelingssaker er svært vanlige i norske domstoler, og antall saker ligger stabilt på ca 2500 saker hvert år.

Mange frykter en rettslig prosess om barnefordeling. Min erfaring er at prosessen kan være oppklarende og god både for foreldre og barn.

En barnefordelingssak er en sivil sak mellom mor og far. Saken dreier seg som regel enten om hvor barnet skal bo fast og/eller om hvor mye samvær den barnet ikke bor fast hos skal ha. Noen saker omfatter også spørsmålet om foreldreansvar.

Det som nok skiller barnefordelingssakene mest fra andre sivile saker, er at det er lagt opp til en forholdsvis omfattende meklingsprosess der man som regel er bistått av en sakkyndig psykolog som oppnevnes av retten. Dette kommer jeg tilbake til nedenfor.

 

Bakgrunnen for at det er lagt opp til en rettslig meklingsprosess er at barnefordelingssaker skiller seg fra andre sivile saker særlig på et område; partene i en barnefordelingssak skal i de aller fleste sakene fortsette å forholde seg til hverandre i en eller annen grad også etter at saken er avsluttet. Dette er bakgrunnen for at det legges opp til en ordning der et forlik eller en avtale mellom mor og far kommer i stand i stedet for at man får en dom. Kommer partene ikke frem til en løsning, går saken til hovedforhandling.

 

 

Begreper i barnefordelingssprosessen

Før jeg går videre skal jeg forklare litt om begrepene som brukes i en prosess. Det er en mor og en far som står mot hverandre, dette er partene i saken. I barnefordelingssaker bruker man ofte «mor» og «far» i stedet for saksøker og saksøkte.  Når meklingsprosessen starter, omtales rettsmøtene som «saksforberedende møter». Disse kan det være flere av. Dersom man ikke kommer til enighet under de saksforberedende møter, berammes det en «hovedforhandling». Dette er rettssaken som avsluttes med at det avsies en dom. Dommen kan ankes. Som nevnt ovenfor oppnevner retten som regel en sakkyndig psykolog som bistår under både de saksforberedende møter og eventuelt under hovedforhandlingen. Det er vanlig at retten oppnevner en psykolog som har spesialitet eller bred erfaring innenfor de områder som er sentrale i saken.

 

Trenger du advokat ved barnefordeling?

Ring oss på telefon 21 37 80 00, eller fyll ut skjemaet til høyre på siden.

 

Saksgangen i barnefordelingssaker

Barnefordelingssaker utvikler seg over flere stadier:

  1. Før stevning tas ut
  2. Etter at stevning er tatt ut
  3. Saksforberedende møter
  4. Hovedforhandling

 

I det følgende skal vi se nærmere på hver enkelt av disse stadiene.

 

Før stevning tas ut

Noen foreldre har nettopp hatt et brudd og har ikke kommet til enighet om barnefordelingen eller samværsfrekvensen. Andre har kanskje allerede en avtale men synes enten at den ikke fungerer eller så har det dukket opp forhold som tilsier at avtalen må endres.

 

Uansett må man begynne med mekling hos familievernkontoret dersom man senere ønsker å få prøvd saken for retten. Retten krever at det til stevningen vedlegges en meklingsattest som ikke er mere enn 6 måneder. Meklingsattest får man fra Familievernkontoret etter gjennomført mekling. Målet med melingen er selvsagt at partene klarer å komme til enighet her, men dersom uenigheten er for stor kan det være vanskelig å forlike saken uten en mere omfattende mekling i domstolen. Domstolsbehandlingen er dessuten grundigere og gir nok i mange tilfeller partene større trygghet. Dette kommer jeg tilbake til.

 

Stevning tas ut

I den grad mor og/eller far står overfor et problem om sitt/sine felles barn som de ikke finner ut av, er det fornuftig å kontakte en advokat med erfaring innenfor barnefordelingssaker.

Det første advokaten bør gjøre er å ha et grundig møte med klienten der man diskuterer sakens forskjellige sider. Noen ganger kan det være nyttig å også innkalle den andre part til et møte der man diskutere saken, i andre tilfeller ikke.  Uansett bør den andre parten varsles om at det vil komme en stevning.

Så starter advokaten arbeidet med stevningen. Her bør det være et forholdsvis tett samarbeid mellom advokat og klient. Stevningen må vedlegges gyldig meklingsattest for at ikke retten skal avvise den. Man kan kanskje si at stevningen er «grunnlaget» for saken din, men det trenger ikke være et endelig dokument. Det gis anledning til å både legge til og trekke fra også på senere tidspunkt i prosessen.

Stevningen skal sendes til den domstol der barnet rent faktisk bor. Det er altså ikke avgjørende hvor barnet har sin registrerte bostedsadresse, det er faktisk bosted som legges til grunn. Den advokaten som skriver stevningen vil sende kopi til motpart eller til motparts advokat. Dersom motpart ikke har advokat går den dirkete til motparten, dersom motparten har advokat er det dennes advokat som skal sende kopi til sin klient.

Når retten mottar stevningen vil den også sende ut kopi slik det er beskrevet ovenfor, og samtidig fastsette en frist for tilsvar. Tilsvaret er svaret på stevningen som skal skrives av motparten eller dennes advokat.

Når retten har mottatt både stevning og tilsvar vil den ta kontakt med advokatene, som nå heter «prosessfullmektiger», og avtale tid for et første saksforberedende møte. Veldig ofte har advokatene (enten en eller begge) bedt om at det oppnevnes en sakkyndig psykolog som skal bistå under de saksforberedende møtene. Man ber da om oppnevnelse av sakkyndig i medhold av barnelovens § 61 nr. 1. Og her kommer et av de momentene som gjør at en rettslig prosess om barnefordeling etter min mening kan være både nyttig og god. Det er staten som dekker utgiftene til den sakkyndige når man er på stadiet for saksforberedende møter, og den sakkyndige psykolog gis som regel og der det er nødvendig fullmakt til å gjøre grundige undersøkelser. Dette kommer jeg tilbake til.

På dette stadiet av prosessen vil jeg si at noe av det viktigste er valg av sakkyndig psykolog. Her bør advokaten være på banen og det er en fordel om advokaten har erfaring og derav kjenner de fleste psykologer retten benytter seg av. Den sakkyndige psykologen skal i mange tilfeller jobbe tett opp mot partene og det kan være helt avgjørende å forsøke å finne frem til en psykolog man tror er riktig for den konkrete sak og de konkrete parter.

 

 

Saksforberedende møte

Det første saksforberedende møte finner som regel sted i en rettssak i den domstol som har saken.

I Oslo vil dette være Oslo tingrett. Noen domstoler bruker møterom, men det er mest vanlig å bruke rettssal. Til stede i retten er dommeren, partene, advokatene og den sakkyndige. Det mest vanlige er at den sakkyndige ikke har møtt verken partene eller barnet før det første saksforberedende møtet, men noen ganger har den sakkyndige på oppfordring fra en av prosessfullmektigene møtt og hatt samtale med barnet.

 

I noen få tilfeller finner retten at det ikke er nødvendig med en sakkyndig psykolog, og i noen tilfeller velger dommeren å ha en samtale med barnet. Men dette tilhører etter min mening sjeldenhetene.

 

Møtet starter som regel med at prosessfullmektigene for ordet til en kort innledning. Etter dette gis partene ordet til sin partsforklaring. Det er en stor fordel om advokat og klient forbereder partsforklaringen sammen. På denne måten er begge to bedre forberedt og det vil som regel være enklere for dommer og sakkyndig og forstå hva som formidles, de enkelte sammenhenger og poenger dersom partsforklaringen er forbedret. Etter at man har avgitt sin forklaring kan man få spørsmål fra både dommeren, motparts advokat og den sakkyndige.

 

Det er saksøker, eller den som har tatt ut stevningen som forklarer seg først, også den saksøkte, eller den som skrev tilsvaret som forklarer seg sist.

 

Formen under de saksforberedende møtene skal være vennlig. Man er ikke i hovedforhandling og man skal i utgangspunktet se om det er mulig å komme frem til en minnelig løsning på saken.

 

Det aller mest vanlige er at man ikke kommer frem til en løsning på saken under dette første møtet. Men, man pleier å finne frem til en løsning som skal gjelde i noen måneder og under den tiden den sakkyndige bruker på å sette seg inn i saken. Man pleier å finne frem til et mandat for den sakkyndige og legge føringer for samarbeid inntil man har et nytt saksforberedende møte i retten og tidspunkt for dette neste møtet pleier å bli avtalt der og da.

 

Frem til det neste saksforberedende møtet pleier den sakkyndige å ha fått et mandat som mer eller mindre går ut på å ha samtaler med begge foreldre hver for seg, ha samtaler eller observere barnet (avhenger av barnets alder) hjemme hos  hver av foreldrene samt innhente  informasjon fra komparenter så som skole, barnehage, helsesøster, el.

 

Flere saksforberedende møter

Under det neste saksforberedende møtet pleier prosessfullmektigene å få ordet kort til å fortelle om det har skjedd noe nytt siden forrige møte. Det sammen gjelder for partene. Så pleier den sakkyndige å få ordet.

 

Etter at den sakkyndige har avgitt sin forklaring og sine anbefalinger pleier følgende og skje: enten ser man at man ikke vil komme frem til noen enighet og en av partene ber om at det berammes en hovedforhandling, eller så ser man at det er grunnlag for videre forhandlinger om å komme frem til et forlik.

 

Dersom det bes om en hovedforhandling avsluttes prosessen med saksforberedende møter.

 

Dersom man ser at det er grunnlag for forhandlinger mellom partene, starter disse og nå pleier den sakkyndige å ta en mere aktiv rolle i prosessen. Ser man at det er nødvendig kan man avtale en prøveperiode der den sakkyndige bistår og der det berammes enda et saksforberedende møte før man enten skriver en avtale eller ber om at det berammes hovedforhandling fordi man ikke blir enige.

 

De aller fleste saker løser seg under meklingsprosessen i de saksforberedende møter og det er min erfaring at mange føler seg lettet og trygget av den grundige saksbehandlingen med bistand fra sakkyndig psykolog og under overvåkning fra retten.

 

 

Hovedforhandling i barnefordelingssaker

 

Dersom man ikke finner frem til noen løsning under de saksforberedende møtene går saken til hovedforhandling som avsluttes med at det avsies en dom.

Det er selvsagt også nå mulig å forlike saken underveis, men min erfaring er at det sjelden skjer i og med at man har forsøkt å få dette til tidligere.

Vanligvis oppnevnes det en sakkyndig psykolog også til hovedforhandlingen. Dette kan være den samme som bisto under de saksforberedende møtene eller en annen. Vurderingen av dette spørsmålet må gjøres sammen med din advokat. Den sakkyndige skal gis et skriftlig mandat, og skal uferdige en skriftlig rapport som i utgangspunktet skal være prosessfullmektigene i hende senest 3 uker før hovedforhandlingen. Advokaten må gå grundig igjennom mandatet og forsikre seg om at det omfatter alle de problemstillinger man må få belyst av en psykolog før det avsies dom.

Utgifter til den sakkyndiges arbeid er nå ikke lenger dekket av staten og partene må enten sammen eller hver for seg dekke disse.

Hovedforhandlingen har den samme form som i en hvilken som helst sivil sak, herunder er det innledningsforedrag fra prosessfullmektigene, partsforklaringer, vitneførsel, sakkyndig forklaring før prosedyrer. Den sakkyndige skal være tilstede under hele hovedforhandlingen slik at vedkommende hører både parts –og vitneforklaringer.

 

Erfaringsmessig kan saken dra seg til under en hovedforhandling, man har nå lagt fra seg et forsøk på en minnelig løsning og må overbevise dommeren om sine standpunkter. Det er viktig med et godt samarbeid mellom advokat og klient under hovedforhandlingen. Ofte kan dette rettsmøtet være en stor belastning for klienten, og det kan være vanskelig å vurdere hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Videre er det helt sentralt at man får bistand fra en sakkyndig psykolog man har tillitt til og kan samarbeide med.

 

Etter at hovedforhandlingen er avsluttet vil de gå et stykke tid før man mottar dom i saken. Dommen kan ankes på lik linje med andre dommer.

 

Videre er det slik i barnefordelingssaker at man kan prøve saken på nytt når det har gått et år og det har inntruffet forhold som har betydning i saken. Det kan for eksempel være at en dom eller et forlik fra forrige runde ikke fungerer slik man håpet, at barnet har blitt eldre og har fått andre meninger, at man ønsker å flytte el. I så fall starter man prosessen på nytt og på samme måte som skissert ovenfor.

 

§§§

 

 

Advokathjelp ved barnefordeling

Har du behov for advokathjelp i forbindelse med tvist om barnefordeling? Fyll ut skjemaet på denne side og vi kontakter deg i løpet av kort tid (på hverdager vil vi som regel kontakte deg i løpet av maksimalt et par timer.)

Trenger du bistand fra en skilsmisseadvokat? – klikk her.

Anne Tingstad er advokat og partner i Dalan Advokatfirma i Oslo. Hun har omfattende erfaring med skilsmisse og barnefordelingssaker.

Anne Tingstad – who has written posts on JuridiskABC –.


 

Tags: , , , , ,