Print Friendly, PDF & Email

Rettsmekling (eller rettsmegling) brukes ofte i sivile rettstvister som et alternativ til å gjennomføre en ordinær hovedforhandling. Det er mange fordeler ved en rettsmekling. De viktigste grunnene er:

  • Ofte kan rettsmekling berammes raskt, kanskje bare noen uker etter at partene har tatt ut søksmål og inngitt tilsvar. Ved en vellykket rettsmekling kan saken løses raskt.
  • Mekling krever mye mindre forberedelser enn en full rettssak, og kan derfor spare partene for store ressurser.
  • Meglingen skjer i lukket møte, i motsetning til hovedforhandling som er offentlig.
  • Et forlik som oppnås i rettsmekling kan i stor grad gjøres konfidensielt.
  • Hvis meklingen lykkes er saken endelig avgjort. Det er ingen vanlig ankeadgang, og derfor svært vanskelig å senere skulle omgjøre en avtale inngått i rettsmekling.

 

Retten skal alltid vurdere om det er aktuelt med rettsmekling i en sivil rettstvist

Sivile rettssaker gjennomføres etter reglene i «Lov om mekling og rettergang i sivile tvister», også kjent som tvisteloven.

Som det fremgår av lovens tittel står mekling sentralt i tvisteloven. Dette kommer blant annet til uttrykk i tvistelovens § 8-1 som sier at

Retten skal på ethvert trinn av saken vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i minnelighet gjennom mekling eller rettsmekling, om ikke sakens karakter eller forholdene for øvrig taler imot en slik løsning.

I praksis vil retten alltid forespørre partene om de ønsker mekling, og hvis begge parter er positive til å forsøke rettsmekling, vil dette berammes. I en del tilfeller kan man oppleve at mekling berammes på kort varsel. Jeg har flere ganger vært med på at domstolen berammer mekling i løpet av et uke eller to etter at tilsvar er kommet inn. Som regel vil mekling finne sted et par måneder etter at det er tatt ut søksmål, men tiden det tar å få til mekling vil variere veldig fra domstol til domstol, og med slags sak det er snakk om.

 

Hvordan skjer rettsmeklingen i praksis?

Rammene for rettsmekling er langt mindre formelle enn ved en hovedforhandling. Rettsmekling gjennomføres likevel som regel etter et noenlunde fast mønster.

En typisk mekling holdes i et møterom i retten. Unntaksvis bruker man en rettssal, men de fleste domstolene har egne meklingsrom. I møtet stiller dommer og advokater uten kapper, og partene samles fortrinnsvis rundt et møtebord.

Dommeren opptrer som mekler og ikke vanlig dommer, og vil innlede med å fortelle om meklingsordningen, og om hvordan han eller hun har lagt opp meklingen. Deretter vil partene ofte holde en kort oppsummering av hvordan de ser på saken og kravene i denne. Dette gjøres mye kortere enn ved en hovedforhandling, og det skal ikke føres bevis eller vitner ved meklingen.

Deretter vil partene ofte skilles og sitte i hvert sitt rom, mens dommeren holder særmøter med hver av partene og begynner å se på partenes krav og hvilke løsningsmuligheter som finnes. Dette kan pågå i mange timer, der målet er å komme fram til en løsning som begge parter kan akseptere.

Dersom meklingen er vellykket, vil partene inngår forlik. Det inngås da et rettsforlik, som nedskrives av dommeren, og signeres av partene.

Når rettsforliket er signert, vil retten avsi kjennelse om at saken heves som forlikt.

 

Hva bør du forberede før en rettsmekling?

Det et to forhold du må ha forberedt før en rettsmekling.

  1. Sakens fakta.
  2. Hva som er realistiske rammer for å få til en god løsning for deg.
  3. Hva som er ditt beste alternativ til en løsning.

Sakens faktum får ofte betydning, for selv om rettsmeklingens fokus er å se fremover og finne en løsning, så vil alltid sakens faktum ligge under som et referansepunkt for hva som kan være akseptabelt. Samtidig kan det være en del avtaledokumenter og andre forhold i faktum som legger føringer for hva som er praktisk viktig å få avklart.

Partenes forventninger for en løsning vil gjennomgående ligge et stykke unna hva det er realistisk å oppnå. For eksempel vil mange håpe at motparten skal innrømme alle sine feil og tilby en raus erstatning. Det skjer sjelden. Det er derfor viktig å huske at et forlik ofte innebærer at du må nedjustere dine forventninger.

Det siste du må ha klart for deg, er hva som er konsekvensene av å ikke inngå en avtale. Dette er et sentralt moment i alle forhandlinger, og omtales gjerne som en BATNA (Best alternative to a negotiated agreement)

Oppsummering og avslutning

Rettsmekling kan være et effektivt alternativ til å gjennomføre en fullrettssak. Partene kan spare seg for mange bekymringer og kostnader ved å løse en tvist gjennom rettsmekling. Statistikk fra domstolene viser at det oppnås gode resultater i mange saker.

Advokat Eivind Arntsen er redaktør for nettsiden Juridisk ABC, og leder podcasten med samme navn, Advokat Arntsen arbeider innen de sentrale privatrettslige rettsområdene. Han har spesialkompetanse på arbeidsrett og opphavsrettslige spørsmål og generell tvisteløsning. Arntsen har allsidig erfaring fra advokatvirksomhet, og er i dag partner i Brækhus Advokatfirma i Oslo.

Advokat Eivind Arntsen – who has written posts on JuridiskABC –.