Print Friendly, PDF & Email

For at et selskap skal kunne gå konkurs må det være insolvent. Insolvens innebærer at selskapet har varige betalingsproblemer, og at verdien av selskapers eiendeler er lavere enn gjelden. Dersom dette er situasjonen kan konkurs kreves åpnet, enten av selskapet selv ved såkalt oppbudsbegjæring, eller ved at en kreditor begjærer konkurs. I begge tilfeller er det tingretten som tar stilling til om konkurs skal åpnes.

En kreditor som vurderer å begjære et selskap konkurs skal være oppmerksom på at det må stilles garanti for omkostningene ved konkursbehandlingen. Dersom boet ikke har nok midler til å dekke omkostningene, er det den som begjærte konkursen som blir ansvarlig for omkostningene, inntil et visst beløp. Dette gjelder imidlertid ikke når arbeidstaker begjærer konkurs.

På bakgrunn av konkursbegjæringen tar retten stilling til om vilkårene for å åpne konkurs er tilstede. Dette skjer i eget rettsmøte hvor den som har begjært konkurs innkalles sammen med skyldneren.

Når et selskap går konkurs mister det rådigheten over sine eiendeler. Rådigheten overføres til selskapets kreditorer. Selskapet kan ha mange kreditorer, med ulike interesser. Noen har sikret sine krav med pant i eiendeler, mens andre har usikrede krav. Det er av den grunn nødvendig at noen overtar rådigheten over eiendelene på vegne av kreditorene. Det opprettes derfor et konkursbo. Dette konkursboet ledes av offentlig oppnevnt bostyrer, normalt en advokat. Rådigheten over eiendelene overføres til konkursboet.

Bostyrer sørger for å realisere boets midler. Kreditorer med pant i bestemte eiendeler har fortrinnsrett til dekning i disse eiendelene. Andre kreditorer kan ha såkalt separatistrett i eiendeler. Deretter skal omkostningene ved bobehandlingen, lønnskrav og andre fortrinnsberettigede krav dekkes.  Resterende av midlene fordeles på kreditorfellesskapet etter nærmere bestemte regler i dekningsloven kap. 9.

Bostyrer påser også at selskapet ikke har solgt unna eiendeler, eller gitt enkelte kreditorer betaling fremfor andre, i den kritiske perioden forut for konkursen. Slike disposisjoner kan omstøtes. Bostyrer tar også stilling til lønnskrav, eventuelle straffbare forhold, konkurskarantene osv. Det kan i enkelte tilfeller også være aktuelt å fortsette driften av selskapet en tid.

Ved avslutningen av boet slettes selskapet. Det samme skjer med udekket gjeld etter konkursen.

Denne teksten er publisert av redaksjonen i Juridisk ABC. Redaktør for nettsidene er advokat Eivind Arntsen.

JuridiskABC – who has written posts on JuridiskABC –.


 

Tags: , ,