Opphavsrett

Opphavsretten er et viktig rettsområde, som regulerer rettighetene for litteratur, film, musikk, IT og mange andre viktige bransjer . I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som menes med opphavsrett.

En kort introduksjon til opphavsretten:

Opphavsrett som rettsområde  tilhører det juridiske fagområdet immaterialrett, det vil si det rettsområde som omhandler rettigheter som er av ikke materiell art. Immateriell henspiller altså på at opphavsretten har noe «åndelig» og sanselig over seg.  Andre kjente immatereielle fag er varemerkerettigheter og patenter.

Opphavsrett og kan beskrives som den rett en skapende kunstner, som for eksempel en forfatter, musiker, maler eller fotograf, har til sine åndsverk.

Den sentrale loven på området er lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

Reglene om opphavsrett har flere formål. For det første sørger regulering for at man kan høste frukter av det man selv har skapt. Dessuten ønsker man å unngå det man kan betegne som ”snylting” på andres innsats. Dette henger dels sammen med et tredje argument; et opphavsrettslig vern virker som et incitament til å gjøre verk tilgjengelig. Åndsverkloven § 1 første ledd uttrykker at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

Begrepet ”åndsverk” omfatter litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk i alle former, jf. § 1 annet ledd, som gir en lang rekke eksempler på hva som kan anses som åndsverk:

1)	skrifter av alle slag,

2)	muntlige foredrag,

3)	sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,

4)	musikkverk, med eller uten tekst,

5)

filmverk,

6)	fotografiske verk,

7)	malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,

8)	skulptur av alle slag,

9)	bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,

10)	billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,

11)	kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,

12)	datamaskinprogrammer,

13)	oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.

Som nevnt gir loven her bare eksempler på verk som kan falle inn under loven. Selv om listen er ganske uttømmende, kan også andre former for verk få opphavsrett etter loven.

 

«Skapende åndsinnsats»

Et grunnkrav til åndsverk, er at de er skapt av en person – opphavsmannen. Man sier gjerne at åndsverket må ha oppstått som et resultat av individuell skapende åndsinnsats fra opphavspersonens side. Både skriftlige og muntlige prestasjoner kan nyte opphavsrettslig vern; det samme gjelder scene-, musikk- og filmverk, malerier, skulpturer mv. Datamaskinprogrammer er et eksempel på åndsverk som har blitt aktualisert med tiden.

Det ovennevnte viser at åndsverksbegrepet er svært vidt, og at det vanskelig kan tenkes en uttømmende liste over prestasjoner som nyter det man kaller opphavsrettslig vern. For at et verk skal være underlagt reglene om opphavsrett, eksisterer det et krav om verkshøyde. I dette ligger at det er verkets litterære eller kunstneriske form som vernes, ikke idé, innhold eller intensjon.

 

Opphavsmannens rettigheter

Åndsverkloven § 2 angir utgangspunktet for opphavspersonens rettigheter; vedkommende gis i korte trekk enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det samt å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Denne retten til å lage eksemplar av verket er en helt sentral del av opphavsretten.

Forfatteren, komponisten og maleren får alle en enerett til å bestemme om det skal lages flere eksemplarer, opptrykk, utgaver osv av verket.

Retten til eksemplarfremstilling kan ha stor økonomisk verdi for opphavsmannen.

En annen viktig del av opphavsretten er retten til å bli navngitt. Ved gjengivelse av verket skal alltid opphavsmannens navn angis sammen med verket.

Opphavsretten medfører videre et etterligningsvern. Hovedspørsmålet i de fleste tilfeller er derfor om verket som er skapt er ettergjort. Opphavsretten oppstår allerede ved frembringelsen, og det gjelder således ingen krav om registrering eller lignende.

 

Opphavsrettens vernetid

Opphavsretten er tidsbegrenset, og som hovedregel gjelder den til 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Dersom det er flere opphavsmenn som har skapt verket sammen, gjelder vernet til den lengstlevende av disse er død.

Etter utløpet av vernetiden, kan andre fritt gjengi verket. Kravet om navngivelse gjeleder likevel også etter at vernetiden er utløpt.