Print Friendly, PDF & Email

Kan man gjøre skjult lydopptak av møter og samtaler man har med for eksempel en arbeidsgiver, kontraktsmotpart eller en eks-kjæreste? Hva sier loven og domstolene om slike hemmelige lydopptak?

Økende bruk av hemmelige lydopptak fra møter og telefonsamtaler

Som privatpraktiserende advokat har jeg opplevd at antall spørsmål om de juridiske sidene ved bruk av hemmelig lydopptak av samtaler har økt kraftig de siste årene. Med stadig mer avanserte telefoner med stor lagringskapasitet er det i dag lett å foreta et skjult opptak av et møte eller en samtale man deltar i. Med enkelte programmer kan man også legge inn automatisk opptak av alle telefonsamtaler man har. Det er da nærliggende å vurdere å dokumentere viktige prosesser man er inne i, med tanke på å ha bevis «i bakhånd» senere.

Ikke sjelden vil man nemlig oppleve at når det oppstår en tvist, vil det i ettertid kan være høyst ulike oppfatninger om hva som egentlig ble sagt i et viktig møte eller en telefonsamtale. Motparten kan regelrett lyve – eller partene husker rett og slett forskjellig. Forskning på vitnepsykologi viser at det kan være stor mangler ved den menneskelige hukommelse. Det kan også være finere nyanser som kan tolkes den ene eller andre retningen, og der man må ha et helt presist bilde av hva som ble sagt for å kunne tolke partenes utsagn riktig.

Det oppstår da naturlig nok en «ord mot ord» situasjon, der hver part fastholder hver sin høyst ulike versjon av hva som er sagt. Noen ganger vil en part nekte at en samtale i det hele tatt har funnet stede. Et lydopptak vil da åpenbart kunne bidra til å gi klarhet i hva som egentlig har skjedd og hva som ble kommunisert.

Men hva sier jussen om dette? Mange tror det at det er forbudt og straffbart med hemmelige lydopptak. Som vi skal se er ikke det helt riktig.

 

Er det straffbart å foreta et hemmelig lydopptak?

Norsk strafferett bygger på prinsippet om at man kun kan straffes for handlinger som er direkte regulert i en straffebestemmelse. (Legalitetsprinsippet, blant annet fremgår av Grunnlovens § 96 om at «Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom».)

Straffeloven har en egen bestemmelse om hemmelige lydopptak. Den lyder som følger:

§ 205. Krenkelse av retten til privat kommunikasjon
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget
a) og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til,
b) bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler,
c) åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet, eller
d) hindrer eller forsinker adressatens mottak av en meddelelse ved å skjule, endre, forvanske, ødelegge eller holde meddelelsen tilbake.


Som vi ser av bestemmelsen har straffeloven kun forbud mot hemmelig opptak av samtale eller «forhandlinger i lukket møte» som han ikke selv deltar i.

Ut fra en antitetisk tolkning av straffeloven er det altså ikke forbudt å gjøre opptak av en telefonsamtale eller fra et møte som man selv deltar i.

 

Kan et hemmelig opptak brukes som bevis i retten?

Selv om det ikke er straffbart å foreta opptaket, er dette lydbeviset av liten verdi hvis det ikke kan føres for domstolene ved en eventuell rettssak. Det neste spørsmålet vi må se på er da om det er lov å bruke et hemmelig lydopptak i retten.

Norsk sivilprosess (reglene om sivile rettsaker) bygger på prinsippet om fri bevisførsel. Regelen om hvordan en sivil rettssak gjennomføres finnes i Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). I tvisteloven 21-3 heter det at hovedregelen er at «Partene har rett til å føre de bevis de ønsker.»

Samtidig er det unntak fra hovedregelen. I tvisteloven § 22-7 finner vi denne unntaksregelen:

§ 22-7. Forbud mot bevis framskaffet på utilbørlig måte
Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte.

Som vi ser av bestemmelsen i tvisteloven § 22-7, kan retten i særlige tilfeller avskjære, det vil si nekte ført, såkalte «utilbørlig fremskaffede bevis».

Spørsmålet er da om et slikt hemmelig lydopptak kan anses som et bevis som er skaffet på «utilbørlig måte».

Spørsmålet om bevisavskjæring etter tvisteloven § 22-7 forutsetter en vurdering i to trinn.

  1. Først må retten ta stilling til om beviset er skaffet til veie på ulovlig eller utilbørlig måte.
  2. Hvis retten finner at det er tilfelle, må den videre foreta en bred avveining av hensyn som taler for og mot avskjæring ta stilling til om beviset skal tillates ført eller ikke i den konkrete saken.

Grunnvilkåret i bestemmelsen er altså om beviset ble fremskaffet på utilbørlig måte.

Er beviset ervervet på ulovlig vis, betyr ikke det nødvendigvis at det var skaffet til veie på utilbørlig måte, og omvendt – at det fremstår som utilbørlig fremskaffet, betyr ikke nødvendigvis at en bestemmelse i lov ble krenket.

«Utilbørlighetskriteriet» er ifølge lovforarbeidene benyttet for å markere at bevisregelen ikke er begrenset til lovstridig ervervede bevis, og karakteren og graden av lovbruddet vil bli vektlagt under vurderingen i trinn to.

I praksis ser vi at det skal mye til for å få et bevis avskåret som utilbørlig. I et eksempel fra Høyesterett (HR-2011-01019-U) – som ikke galdt lydopptak, men GPS log over hvor en sjåfør hadde befunnet seg, kunne fremlegges som bevis. (Høyesterett tok stilling til en enstemmig kjennelse fra lagmannsretten som tillot beviset. HR mente at anken fra arbeidstakerene som ville ha GPS-loggen avskåret som bevis «klart» ikke kunne føre fram.

 

Konklusjon

Vi kan etter dette trekke to hovedkonklusjoner vedrørende rettstilstanden for bruk av hemmelig lydopptak:

  1. Det er ikke straffbart å foreta hemmelige opptak av samtaler, så lenge man selv deltar i samtalen.
  2. Som hovedregel kan slike opptak benyttes om bevis i domstolene.

 

 

 

Advokat Eivind Arntsen er redaktør for nettsiden Juridisk ABC, og leder podcasten med samme navn, Advokat Arntsen arbeider innen de sentrale privatrettslige rettsområdene. Han har spesialkompetanse på arbeidsrett og opphavsrettslige spørsmål og generell tvisteløsning. Arntsen har allsidig erfaring fra advokatvirksomhet, og er i dag partner i DALAN Advokatfirma i Oslo.

Advokat Eivind Arntsen – who has written posts on JuridiskABC –.


 

Tags: , , ,