Regjeringen har lagt frem statsbudsjettet for 2016 med foreslåtte skatteendringer, samt stortingsmelding om ny skattereform. På mange punkter bygger skatteopplegget i statsbudsjettet på arbeidet med ny skattereform, og kan ses som et første steg mot det som er skissert for skattereformen. Videre behandling er nå at Regjeringen søker støtte i Stortinget for budsjettet, dvs hos Venstre og Krf, og at de søker et bredt forlik, dvs også med Ap, for prinsippene for ny skattereform. Endringer og justeringer kan derfor skje, særlig på enkeltpunkter og spesifikke satser/beløpsgrenser.

 

[box type=»info» style=»rounded» icon=»‹empty›»]Denne artikkelen er skrevet av Advokatfirmaet Harboe & Co AS, som er et uavhengig advokatfirma med tyngdepunkt innen skatte- og avgiftsrett. Forfattere av innlegget er advokat PhD Harald Hauge, og advokat Jarle Schelander. Se også: www.harboe.no[/box]

 

Hovedtrekkene i forslagene er at skatt på alminnelig inntekt skal ned. Dette er for å bedre Norges posisjon mot andre land, som i dag har lavere selskapsskattesats enn Norge. Frem mot 2018 er det foreslått en reduksjon til 22 %, fra dagens 27 %. I første omgang foreslås det en reduksjon til 25 % for 2016. Personer skal imidlertid ikke få en like stor reduksjon, og det foreslås en justering av personskattene. Skatt på utbytte mv til personlige aksjonærer skal økes slik at marginal samlet skatt for selskap og aksjonær forblir uendret fra i dag. Videre skal dagens toppskatt på lønnsinntekt erstattes med en trinnskatt som blir noe høyere enn dagens toppskatt.

Lønnstakere vil samlet få en reduksjon i skattesatsen (ned 0,4 % i 2016 til 46,8 %, og så nye 0,4 % mot 2018 – noe mer for de laveste inntektene), men selskapenes fradragsrett for arbeidsgiveravgift blir mindre verdt (vil i 2018 gi fradrag med 22 %, mot dagens 27 %).

Personers kapitalinntekter vil for 2016 som utgangspunkt få en reduksjon i skattesats fra dagens 27 % til 25 %, men for eierinntekter (utbytte, gevinster mv) foreslås det en økning til 28,75 %.

Innenfor selskapssektoren dels innføres, dels jobbes det videre med en rekke tiltak som skal forhindre tap av skatteinntekter. Hovedbegrunnelsen bak endringene er en tilpasning til en mer internasjonalisert selskapsverden: Selskaper med internasjonal virksomhet kan lettere flytte, både seg selv og sine inntekter, til land med lavere skatt. Dette skal motvirkes med lavere selskapsskatt, slik at incentivene til å flytte blir mindre, samt strengere regler som verner om inntekter opptjent av norske selskaper. Men endringene tar også med en rekke annet, samt at det er litt fra de blåblås politikk, bl.a. reduksjon av formuesskatt.

Skattesatser og effekter

Alminnelig inntekt er foreslått redusert til 25 % fra 01.01.2016. Det innebærer at selskapsskatten reduseres, og at skatt på personers kapitalinntekter som utgangspunkt reduseres.

For selskaper med grunnrentebeskatning, oljeselskaper og vannkraftselskaper, skal grunnrentesatsen økes slik at marginalskatten blir uendret.

Reduksjon av alminnelig inntekt påvirker personers lønnsbeskatning, og motvirkes med en ny trinnskatt på lønn (og i enkeltpersonforetak), som blir opptil 13,6 % (fra ca kr 900 000). Det er opp 1,6 % fra dagens trinn 2 i toppskatten. I tillegg innføres to lavere trinn enn i dag. Marginalskatt på lønn blir dermed redusert med 0,4 % til 46,8 %.

Arbeidsgiveravgiften er foreslått holdt uendret. Grunnet reduksjon i skattesatsen hos arbeidsgiverselskap, må arbeidsgiver betale en større netto av arbeidsgiveravgiften. Ved utbetalt lønn på 100 i dag, får arbeidsgiver fradrag i 27 % regimet for 100 + 14,1 i AGA. Det vil si at arbeidsgiver betaler netto, etter skatt, 83,3. I 25 % regimet vil netto kostnad for arbeidsgiver bli 85,58.

For å oppnå at marginal samlet skatt for selskap og aksjonær forblir uendret fra i dag, innføres det en forhøyet beskatning av eierinntekter (utbytte, gevinster, deltakerligning i ANS mv og salg av andeler i ANS mv). Dette gjennomføres ved at de aktuelle inntektene, f eks utbytte til personlige aksjonærer, økes med forholdstallet 1,15. Deretter beskattes inntekten med satsen for alminnelig inntekt på 25 %. Det gir en økt beskatning av eierinntekter fra dagens 27 % til 28.75 %. Samlet skatt på selskap og utbytte blir omtrent som i dag, fra dagens 46,71 % til 46,56 %.

At alminnelig inntekt reduseres til 25 %, mens eierinntekter økes til 28,75 %, gir en del virkninger som ikke er særlig godt behandlet i dokumentene fra Regjeringen:

  • – Inntekt opptjent av selskapene til og med 31.12.2015 beskattes med 27 %. Ved utdeling i 2016 utbyttebeskattes denne inntekten så med 28,75 %. Dette gir altså en skatteøkning sammenlignet med i dag. Det helt opplagte rådet er å ta ut utbytter fra selskapene før 31.12.2015. Ved å utarbeide en mellombalanse i løpet av året, og vedta utbytteutdeling på basis av denne før årsskiftet, er det også mulig å ta med inntekter opptjent i 2015.
  • – Økningen i utbytteskatten/eierskatten gjelder for alle selskaper, også for utenlandske, selv om de ikke får redusert sin selskapsskatt.
  • – Den forhøyede eierskatten på 28,75 % gjelder ikke gevinst fra aksjefond, obligasjoner, fast eiendom, renteinntekter mv. Her vil den alminnelige satsen på 25 % gjelde, og dermed skapes det vridningseffekter for investeringene. I tillegg skapes det muligheter for å utnytte satsforskjellene ved å investere i finansielle instrumenter med aksjeegenskaper (eks opsjoner og konvertible obligasjoner).
  • – Den reduserte satsen for alminnelig inntekt reduserer verdien av husholdningenes rentefradrag. I dag får personer redusert skatten med 27 % av rentebetalingene, mens i 2016 blir fradragseffekten 25 %, og i 2018 er den foreslått med 22 %. Hvis man trekker ut lønnsinntekter, vil norske husholdninger ha netto fradrag. Satsreduksjonen i alminnelig inntekt innebærer slik sett en skatteskjerpelse for de med høy gjeld.

Det er som nevnt foreslått at alminnelig inntekt skal reduseres til 22 % i 2018. Da må aksjeutbytte/eierinntekter økes med forholdstallet 1,44, og skattesatsen blir 32 %. Hvis det er noen som nå lurer på om de gjorde noe lurt da de kjøpte en utleiebolig, så kan de i 2018 se fornøyd tilbake på investeringen, kose seg med 22 % skatt på utleieinntekter og gevinster, og komme med noen trøstende ord til naboen som i stedet kjøpte Statoilaksjer. Statoil vil fortsatt få 78 % skatt på sine norske oljeinntekter, og personlige aksjonærer vil få 32 % skatt på utbytter og gevinst. Det gjenstår å se om en så stor satsforskjell mellom ulike kapitalinntekter har livets rett.

Formuesskatt

Regjeringen fortsetter sin noe uklare holdning til formuesskatten. De reduserer med én hånd, men øker samtidig med den andre hånden på næringseiendom og utleieboliger. For disse økes formuesverdien til omtrent 80 % av beregnet omsetningsverdi. Reduksjonene skjer ved en reduksjon i satsen, ned fra 0,85 % til 0,80 %, og en økning i bunnfradraget med kr 200 000, fra 1,2 mill til kr 1,4 mill.

De blåblå liker ikke formuesskatten, og ser ingen positive sider ved den, heller ikke fordelingsvirkninger. Blant annet sies det:

«Departementet viser også til at den sterke omfordelingen og de relativt små forskjellene som kjennetegner det norske samfunnet, først og fremst skyldes andre faktorer enn den direkte omfordelingen gjennom skattesystemet. Lav arbeidsledighet, sentral lønnsdannelse, gratis utdanning, et godt utbygd helsevesen og et sterkt sosialt sikkerhetsnett bidrar sterkt til jevn fordeling i Norge.»

Vi tror de øvrige partiene på Stortinget kan mene at det er noe større sammenheng mellom beskatningen og de forholdene som er påpekt, enn det Regjeringen gir uttrykk for. Det kan derfor være at Regjeringen lar seg presse til å gå vekk fra reduksjonen i sats i denne omgang, for å ha noe å gå på frem mot neste Stortingsvalg. En reduksjon under 0,7 % blir nok uansett ikke aktuelt, for da må Regjeringen ta vekk deler av kommunenes andel av formuesskatten.

Lån fra selskap til personlige aksjonærer – regnes som utbytte fra i dag

Regjeringen forslår at lån og sikkerhetstillelse fra selskap til personlig aksjonær skal regnes som utbytte. Aksjonæren kan senere ta ut samme beløp som utbytte uten skattelegging.

Regelen vil tre i kraft i dag 7. oktober 2015 og gjelde for nye lån eller økning av lånesaldo.

Allerede etablerte lån rammes ikke av endringen. Men videreføring eller forlengelse av eksisterende lån som forfaller vil regnes som nye lån, og vil derfor kunne anses som utbytte.

Rentebegrensningsreglene – redusert fradragsramme fra 2016

Fradragsrammen vil fortsatt beregnes på basis av skattemessig EBITDA, men foreslås redusert fra 30 % til 25 % fra 2016.

Terskelbeløpet opprettholdes på 5 MNOK.

Avskrivninger

Det foreslås enkelte endringer i avskrivningssatsene. De største endringene er at avskrivning av skip reduseres fra 14 til 10 %, at hoteller flyttes fra saldo h (4 %) til saldo i (2 %), og at 10 % startavskrivning for maskiner (saldo d) fjernes. Startavskrivningene fjernes først fra 01.01.2017, slik at investeringer kan (og bør) fremskyndes til 2016 for å få slike fradrag.

Skjerping av fritaksmetoden for utdelinger fra utlandet

Finansdepartementet foreslår at det gjøres unntak i fritaksmetoden i den utstrekning et utdelende selskap gis fradrag for utdelingen i sitt hjemland.

Fradragsrett for oppkjøpskostnader m.v. – presisering og innskjerping av § 6-24

Det verserer en del saker om fradragsrett for transaksjonskostnader knyttet til kjøp av selskap/selskapsandeler omfattet av fritaksmetoden, og tolkningen av særregelen om fradragsrett i skatteloven § 6-24. Tvistene går dels på om det er fradragsrett for transaksjonskostnader knyttet til mislykkede kjøp, og dels på om det er fradragsrett for kostnader i den innledende fase (eks kartlegging og vurdering av målselskaper). Det presiseres nå fra Finansdepartementet at den sistnevnte gruppen kostnader er fradragsberettigede, hvilket er motsatt standpunkt av det som i dag er inntatt i Lignings-ABC.

Finansdepartementet foreslår at det tas inn i lovregelen at kostnader til selve transaksjonen ved erverv som mislykkes, ikke kan fradras. Det er etter vår mening en uriktig presisering av gjeldende regler, og gir en paradoksal situasjon sett i lys av at de innledende kostnadene er fradragsberettiget. Det er jo ikke noen investering å aktivere kostnadene på i disse tilfellene.

Endringen får virkning fra 2016 og påvirker dermed ikke direkte utfallet av de verserende sakene vedrørende mislykkede transaksjonskostnader.

Pendlerfradrag

En tilstramming som vil ramme mange lønnstakere er en foreslått økning av bunnfradraget for kostnader til pendling, fra kr 16 000 til kr 22 000. Det øker grensen for fradrag fra bosted omtrent 23 km unna arbeid, til omtrent 32 km unna arbeid.

Forenklede regler for yrkesbiler

Det gis nye forenklede regler for beregning av fordel ved bruk av yrkesbil. Vi går ikke gjennom detaljene her. Merk imidlertid at endringene gjelder, med ett unntak, biler som kvalifiserer til «yrkesbil», og ikke alle som har dekket bil fra arbeidsgiver.

Verdipapirfond

Det gis nye regler for beskatning av verdipapirfond, det vil si fond med rentepapirer og aksjer, og for beskatningen av utdeling fra slike fond. Formålet er å skille mellom renter og aksjer, slik at renter ikke blir beskattet både i fondet og ved utdeling, og forhindre at eierne kan få skjerming på det som i realiteten er renteinntekter. Vi går ikke nærmere inn på endringene her.

SkatteFUNN

Det foreslås å øke beløpsgrensen for egenutført FoU fra 15 til 20 mill, og øke grensen for innkjøpt FoU fra 33 til 40 mill.

BSU

Det samlede sparebeløpet i BSU økes fra 200 000 kroner til 300 000 kroner.

Skog- og landbruk

Regjeringen foreslår å redusere beskatningen av jord- og skogbruk som selges til andre enn arveberettigede, ved at inntekten kun beskattes med alminnelig inntekt (25 %), og ikke også som personinntekt (46,6 %). For salg i familien, foreslår Regjeringen å fjerne et skattefritak som eksisterer i dag.

Skattefradrag for ENØK-investeringer

Regjeringen har en forlokkende overskrift om skattefradrag ved ENØK-tiltak. Dessverre åpnes det ikke for ubegrenset skattefradrag for alle som vil etterisolere, skifte vinduer eller montere ny varmepumpe. Det åpnes for at innvilget støtte fra Enova, i stedet for å utbetales direkte til den enkeltes konto fra Enova, skal betales ut som en reduksjon av skatteregningen. Om dette vil forenkle folks hverdag eller redde miljøet, vil ikke vi mene noe om.

Dokumentavgift ved omorganiseringer

Det foreslås å utvide fritaket for dokumentavgift ved omorganiseringer, til å gjelde omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Det innebærer blant annet at ANS kan omdannes til AS, med tilhørende hjemmelsoverføring, uten dokumentavgift.

MVA – økning av satsen på kultur, hotellovernatting og persontransport

Regjeringen foreslår en økning av merverdiavgiftssatsen på kulturtilbud i form av kino, museumsbilletter, adgang til fornøyelsesparker og retten til å overvære idrettsarrangementer. Satsen er foreslått øket med 2 pst, dvs. fra 8 til 10 pst. Det samme foreslås for hotellovernatting og persontransport. For privathusholdninger må det påregnes økte priser innenfor de aktuelle tjenesteområdene, avhengig av markedsforholdene og hvor stor del av kostnadsøkningen den enkelte virksomhet vil velge å bære. For kollektivtransporten er det anslått at prisøkninger vil kunne unngås ved forutsatt kompensasjon i avtaler om offentlige kjøp av persontransporttjenester. Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2016.

MVA – merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester

Regjerningen foreslår at dagens merverdiavgiftsfritak, såkalte 0-sats, for aviser, skal suppleres med et fritak også for elektroniske tjenester som hovedsakelig inneholder nyheter og aktualiteter. Et mva-fritak avskjærer ikke virksomhetene fra en rett til fradrag for inngående mva. Det er derfor beregnet et provenytap for staten i 2016 bokført til ca. 290 mill. kroner. Fritaket er varslet innført fra og med 1. januar 2016, ikrafttredelse forutsetter imidlertid godkjennelse fra ESA og at forskrifter er på plass.

Forslag fra Scheel-utvalget som avvises

  • Regjeringen går ikke inn for å avvikle kildeskatt på utgående utbytter fra Norge.
  • Det innføres ikke markedsverdiprinsipp for gevinst og tap på finansielle instrumenter i banker mv.
  • Skattefritak for utleie av egen bolig videreføres.

Saker til videre utredning

  • Rentebegrensningsregler for ekstern gjeld.
  • Kildeskatt på renter.
  • Kildeskatt på visse royaltybetalinger (eks bareboatleie for fartøy og rigger).
  • Skattemessig bosted for selskap.
  • Reglene om begrenset skatteplikt til Norge.
  • Eventuell lovfesting av omgåelsesregelen.
  • Land for land-rapportering.
  • Fritaksmetoden – vurdering av om kravet til eierandel og eiertid for porteføljeinvesteringer utenfor EØS bør oppheves.
  • NOKUS-reglene – vurdering av forenklinger og evt også regne med aktive inntekter fra lavskatteland Norge har skatteavtale med.
  • Skattlegging av forsikringsvirksomhet.
  • Mva på gebyrbelagte tjenester og særavgift på margininntekter innen finansnæringen.
  • Mva-kompensasjonsordning for helseforetak.
  • Endringer i representantordningen for mva.
  • Fritak for uttaks-mva på næringsmidler til veldedige formål.
  • Forhandlinger om administrativ avtale med EU på mva-området for å motvirke svindel.

 


 

Artikkelen er gjengitt etter tillatelse fra Advokatfirmaet Harboe & Co, se også www.harboe.no