Print Friendly

Grunnbeløpet i folketrygden benyttes som et verdimål som justeres hvert år. Grunnbeløpet ble opprinnelig etablert for å ha en justerbar grunnverdi for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. I dag har grunnbeløpet et mye mer omfattende anvendelsesområde.

Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. Folketrygdens grunnbeløp brukes også for å beregne pensjonspoeng.

I dag brukes grunnbeløpet også i en rekke andre sammenhenger, for eksempel for å bergene innslagspunkt for skatteplikt, valg av kontrakt etter bustadoppføringsloven, og grenser for utdanningsstøtte og skattefri oppreisningserstatning i arbeidsforhold.

Innen arveretten brukes G for å angi blant annet ektefeller og samboeres arvelott.

Grunnbeløpet er fra 1. mai 2014 satt til å være 88.370 kroner.

Under er en tabell over hvordan grunnbeløpet har utviklet seg siden 2010:

Advokat Eivind Arntsen er redaktør for nettsiden Juridisk ABC, og leder podcasten med samme navn, Advokat Arntsen arbeider innen de sentrale privatrettslige rettsområdene. Han har spesialkompetanse på arbeidsrett og opphavsrettslige spørsmål og generell tvisteløsning. Arntsen har allsidig erfaring fra advokatvirksomhet, og er i dag partner i DALAN Advokatfirma i Oslo.

Advokat Eivind Arntsen – who has written posts on JuridiskABC –.


 

Tags: ,