Sluttpakker har lenge vært et effektivt og populært virkemiddel i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold. Både arbeidsgivere og arbeidstakere er ofte tjent med å finne en minnelig løsning gjennom en sluttavtale. I denne artikkelen vil du lære de viktigste tinge man bør huske ved forhandling av sluttpakker.

Sluttpakker inngås i mange ulike situasjoner. Noen ganger er de resultat av uformelle samtaler mellom partene. Andre sluttavtaler inngås i mer formelle møter, som for eksempel ved at et drøftelsesmøte glir over forhandlinger om en løsning. Er en oppsigelse allerede gitt, kan partene enes om en sluttpakke i et påfølgende forhandlingsmøte – eller ved rettsforlik i en rettsmekling – hvis tvisten har gått helt til domstolene. Den aller vanligste situasjonen der sluttpakker benyttes er nok likevel ved nedbemanning.

Uansett når og hvordan sluttpakken blir til, kan rammene for en sluttpakkeforhandling være en krevede oppgave. Stress og press påvirker partene. Arbeidsgiver ønsker ofte en rask og smertefri løsning, slik at man kan rette fokus på kjernevirksomheten i bedriften i stedet for å ha en langvarig konflikt med en ansatt som er på vei ut. Frykt, økonomi, selvfølelse og forsørgeransvar påvirker den ansatte. Ikke sjelden ligger det allerede en personkonflikt bak, noe som påvirker både arbeidstaker og arbeidsgivers representant. – Og som regel har partene helt ulike oppfatning av faktum.

Etter å ha forhandlet mange hundre sluttavtaler og sluttpakker, har jeg etterhvert fått en del erfaringer som bør være av generell interesse for alle som skal inn i en sluttpakkeforhandling. Her får du mine beste tips til forhold du bør være bevisst på ved forhandling og inngåelse av en sluttavtale.

Før vi begynner på listen er det imidlertid en ting som bør understrekes spesielt: når man forhandler om en sluttpakke bør man ha fokus fremover. Ikke bruk unødvendig mye tid på å henge seg opp i det som har vært. Sluttavtalen skal gi rettslig og økonomisk handlingsrom for fremtiden. Med andre ord: La sluttpakken bli en startpakke!

 

  1. Loven gir ingen direkte regulering av sluttpakker. Sluttpakker reguleres derfor direkte i sluttavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 
  2. I sluttavtaler er det vanlig at arbeidstaker fritas for arbeidsplikt i oppsigelsestiden.
    Oppsigelsesperioden regnes etter oppsigelsesfristen i arbeidsavtalen, som om arbeidsforholdet hadde vært avsluttet på vanlig måte. Tidspunktet der arbeidstaker fratrer stillingen kalles ofte for «fratredelsestidspunktet«». Når oppsigelsestiden er over, opphører arbeidsforholdet. Dette er ofte omtalt som opphørstidspunktet.
  3. I tillegg til lønn i oppsigelsestiden, er det svært vanlig at arbeidstaker får en etterlønn. Lønnskompensasjonen er for mange det mest sentrale elementet i sluttpakken. Etterlønnen varierer ut fra mange forhold: Bakgrunnen for oppsigelsen, stillingens art, bedriftens økonomi, ansettelsesforholdets lengde, den ansattes alder og utsikter på arbeidsmarkedet er noen elementer som ofte inngår i vurderingen av sluttpakkens størrelse.
  4. Det opptjenes normalt feriepenger på lønn i oppsigelsestid, uavhengig av om det faktisk arbeides eller ikke i denne perioden.
  5. Arbeidstaker får i utgangspunktet ikke feriepenger på etterlønn / lønnskompensasjon i sluttpakker. Dette er ikke arbeidsvederlag i feriepengelovens forstand. Man kan likevel avtale at det skal være feriepenger på etterlønnen – men det bygger da på et rent avtalemessig grunnlag. Husk også å avtale uttak eller kompensasjon for ikke avholdt ferie.
  6. Arbeidsgiver vil ofte tilby «outplacement»-bistand (karriererådgivning) som en del av sluttpakken. Dette er en skattefri ytelse dersom arbeidstaker har vært ansatt sammenhengende i 12 mnd i virksomheten når oppsigelsen gis.
  7. Arbeidstaker kan på visse vilkår få støtte til videreutdanning som en del av sluttpakken. Denne ytelsen er skattefri for arbeidstaker, og arbeidsgiver slipper å betale arbeidsgiveravgift på beløpet, forutsatt at den økonomiske rammen er under 1.5 G. (Grunnbeløpet)
  8. Mange ansatte er bundet av konkurranseklausuler. Det er viktig å avklare om disse skal gjelde etter inngåelsen av sluttavtalen. Dersom bakgrunnen for oppsigelsen er nedbemanning, er det etter normalt sett ikke adgang til å videreføre konkurranseklausuler. (Dette følger av en avgjørelse fra Høyesterett i 2006: Rt-2006-1025). I 2015 er det ventet nye regler om konkurranseklausuler. 
  9. Attest er en selvfølge ved enhver normal avslutning av et arbeidsforhold. For ordens skyld bør det presiseres hvem som skal skrive attest og være referanseperson, hva attesten skal inneholde, og når den skal foreligge.
  10. Det er vanlig å få hjelp fra en advokat ved forhandling om sluttpakker. Vi som til daglig arbeider som arbeidsrettsadvokater vet at det ikke ligger noe dramatikk i å ta med advokat. Går du i ukjent og krevende terreng, tar du med guide. Den rollen har advokaten i disse sakene, og både arbeidsgiverer og arbeidstakerer har ofte god hjelp og nytte av å ha en kvalifisert tredjepart som bistår i forhandlingene. Advokaten arbeide er både ved forhandlingene om selv sluttpakken, og utformingen av den formelle sluttavtalen. Når partene enes om en sluttpakke dekker arbeidsgiver så og si alltid arbeidstakers advokatsalær, enten helt eller delvis.

 

[box type=»info» size=»large»]

Les også disse artiklene:

[/box]

Advokathjelp ved forhandling av sluttpakker

En arbeidsrettsadvokat kan være uvurderlig ved forhandling av en sluttpakke. Vi har til enhver tid en rekke saker gående med forhandling av sluttavtaler – enten på vegne av bedriften eller den ansatte.

Kostnadene ved å bruke advokat ved inngåelse av en sluttpakke er som regel bagatellmessige i forhold til de verdier partene forhandler om.

Ønsker du å vite mer om hva vi kan bidra med ved sluttpakkeforhandlinger, kan du ringe oss på telefon 21 37 80 00, eller sende en epost direkte til artikkelforfatter, adovkat Eivind Arntsen på arntsen@braekhus.no