Begrepene Opphørstidspunkt og fratredelsestidspunkt brukes ofte i sluttavtaler.

Fastsettelse av opphørstidspunkt og fratredelsestidspunkt kan både ha stor praktisk og økonomisk betydning for partene. Blant annet vil omfanget av arbeidstakers arbeidsplikt og arbeidsgiveres plikt til å betale lønn, pensjonssparing, forsikringer og så videre avhenge av hvordan sluttavtalen fastsetter fratredelsestidspunkt og opphørstidspunkt.

Selv om ordene gir hint om hva begrepene betyr, er ordene ganske like, og mange misforstår eller forveksler begrepene. I denne lille artikkelen skal vi derfor se litt nærmere på hva som menes med opphørstidspunkt og fratredelsestidspunkt.

 

Opphørstidspunkt

Med opphørstidspunkt tenker vi på det tidspunktet der arbeidsforholdet formelt opphører. Dette skjer normalt ved utløpet av oppsigelsestiden.

Vi finner derfor opphørstidspunktet ved å se på hva som er aktuell oppsigelsestid i ansettelsesforholdet.

Etter arbeidsmiljøloven er oppsigelsesfristen minimum 14 dager i prøvetiden, og en måned i et fast arbeidsforhold. Mange har imidlertid lengre oppsigelsestid i arbeidsavtalene – tre måneders oppsigelsestid er i mange yrker det vanligste.

Opphørstidspunktet vil da inntreffe til forskjellige tidspunkter avhengig av hvor lang oppsigelsestid den ansatte har.

Dette kan lettest illustreres ved å se på tre praktiske eksempler, der vi i alle tilfellene forutsetter at en sluttavtale inngås den 5. november, og opphørstidspunktet settes likt som utløpet av oppsigelsesfristen.

Eksempel 1
Hvis den ansatte har en måneders oppsigelsestid, og sluttavtalen inngås den 5. november, vil opphørstidspunktet være 31. desember.

Eksempel 2
Hvis den ansatte har tre måneders oppsigelsestid, og sluttavtalen inngås den 5. november, vil opphørstidspunktet være ved utløpet av februar.

Eksempel 2
Hvis den ansatte er i prøvetid og har 14 dagers oppsigelsestid, og sluttavtalen inngås den 5. november, vil opphørstidspunktet være 19. november.

 

Avvikede opphørstidspunkt?

Det kan tenkes tilfeller der opphørstidspunkter kommer både tidligere og senere enn datoen for utløp av oppsigelsestiden. Spesielt et fremskutt opphørstidspunkt vil være noe som krever enighet med arbeidstaker – og fortrinnsvis i kombinasjon med et sluttvederlag.

 

Fratredelsestidspunkt

Hovedregelen ved en oppsigelse er at arbeidstaker har arbeidsplikt i oppsigelsestiden og frem til opphørstidspunktet. Med arbeidsplikt menes at arbeidstaker har plikt til å utføre sine arbeidsoppgaver på vanlig måte og i samsvar med arbeidsavtalen. Motstykket til arbeidsplikten er arbeidsgivers plikt til å betale lønn og andre ytelser.

Dette gjelder uavhengig av om arbeidsforholdet avsluttes ved en oppsigelse eller gjennom en sluttavtale. Når arbeidsforholdet avsluttes gjennom en sluttavtale, er det imidlertid svært vanlig at partene avtaler at arbeidstaker får fritak for arbeidsplikt i hele eller deler av perioden fra sluttavtalens inngåelse og frem til opphørstidspunktet.

Med fritak for arbeidsplikt, menes da at arbeidstaker får lønn som normalt men ikke har noen plikt til å utføre arbeid.

 

Hvorfor gi fritak for arbeidsplikt?

I situasjoner der arbeidsforholdet avsluttes gjennom en sluttavtale vil partene ofte ønske at den ansatte fratrer stillingen så snart som mulig.

For arbeidstaker kan det være en befrielse å slippe å gå til en jobb der man ikke lenger er ønsket eller det er behov for arbeidskraften. For bedriften kan det tenkes at man ikke har noen fornuftige oppgaver å sysselsette vedkommende med lenger, eller at det vil være belastende for arbeidsmiljøet om personen man har gitt sluttpakke til fortsetter å møte på jobb.

Svært mange sluttpakker inkluderer derfor en bestemmelse om at arbeidstaker fritas for arbeidsplikt fra det tidspunkt fratredelsesavtalen inngås.

 

Les også:

Sluttpakke ved oppsigelse og nedbemanning (guide)