En renovatør var vinteren 2012 ute på oppdrag på Grefsen i Oslo. Det hadde snødd og var glatt. Under henting av avfall skled renovasjonsbilen han kjørte og kolliderte med 3 parkerte biler. Han ble gitt oppsigelse, og gikk til sak – men tapte både i tingretten og lagmannsretten.

Nærmere om sakens bakgrunn:

Renovatøren hadde fått en advarsel året før, den gang for manglende vedlikehold og rengjøring av renovasjonsbilen, klager fra abonnenter om manglende tilbakesetting av dunker, og feilbruk av kjettinger.

Mannen, som opprinnelig er fra Lativa, kan ikke norsk, og hevdet at han aldri hadde fått eller forstått advarselen.

Bruk av kjettinger på revovasjonsbilene skal imidlertid ha vært et løpende fokus fra revonasjonsselskapet – noe som naturlig henger sammen med at en renovasjonsbil kan veie opp mot 25 tonn.

Av dommen fremgår det at videre at:

«Det er ubestridt at kjettingbruk og klargjøring av kjettinger for vintersesongen var tema på sjåførmøtene hver høst. Det ble avholdt et sjåførmøte 8. februar 2012 hvor kjettingbruk ble tatt opp som ett av flere temaer, men partene er uenige om i hvilken grad A har forstått den informasjon som arbeidsgiver ga i dette møtet.»

En måned senere var altså sjåføren på oppdrag, det hadde kommet en del snø natten før, og Meteorologisk institutt meldte om glatt føre i Oslo, med utstedt OBS-varsel.

I nærheten av Engebråten skole i Oslo skled renovasjonsbilen nedover Neptunveien i forbindelse med rygging ut fra søppelhenting, med den følge av kjøretøyet traff og skadet tre parkerte biler. Ingen personer kom til skade. A hadde i forkant av hendelsen satt på én kjetting på høyre bakhjul. Det er ikke enighet om det nøyaktige tidspunktet, men det har vært i et tidsrom mellom 0700 og 0830.

Det følger av intern instruks (Renovatørhåndboken) i selskapet at sjåføren har ansvar for vurdering av kjettingbruk, og at kjetting skal benyttes når føreforholdene tilsier det. Videre sier instruksen at «når bilen skal gå med kjetting, skal det alltid legges på begge drivhjul».

Denne delen av instruksen hadde altså ikke blitt fulgt, noe som antas å ha ført til ulykken. Ulykkeshendelsen førte ikke til hverken politisak eller regresskrav fra forsikringsselskapet.

Etter hendelsen ble mannen imidlertid kalt inn til drøftelsesmøte. Han hadde ikke bistand fra rådgiver i drøftingsmøtet.

I drøftelsesmøtet bekreftet han å ha vært sjåfør på bilen da ulykken skjedde. Han hadde ingen forklaring på hvorfor han kjørte med kun en kjetting, annet enn at han ikke trodde det var så glatt. Han sa det var ganske trangt der han kjørte inn og traff en issvull. Han sa det var greit å kjøre inn i veien, men ikke ut.

Avdelingslederen påpekte imidlertid at dette var den glatteste dagen på to år, og at det var påkrevd med kjetting. Arbeidstakeren hadde for øvrig jobbet fem vintersesonger i selskapet, og var godt kjent med norske vinterveier.

Etter drøftelsesmøtet ble arbeidstakeren gitt oppsigelse av arbeidsforholdet, og gikk til med påstand om at oppsigelsen var ugyldig.

Arbeidstakeren erkjente at ulykken skjedde som følge av egen feilvurdering men mente at den var et hendelig uhell. Arbeidstakeren mente derfor at oppsigelse var for alvorlig reaksjon, men erkjente at han kunne fått en skriftlig advarsel.

Lagmannsretten foretok først en vurdering av om mannen hadde brutt arbeidsinnstruksen. Fra instruksen siteres blant annet fra punktet om kjetting:

«Når bilen skal gå med kjetting, skal det ALLTID legges på begge drivhjul. Det er viktig at kjettingen er passe stram, slik at den ikke slår inn i skjermen. Kontroller også at tverrlenkene ikke er vridd.»

Retten fant at arbeidstakeren var godt kjent med instruksen, og uttalte:

«Lagmannsretten finner etter dette at A var godt kjent med instruksen om at når det skal benyttes kjettinger, skal det alltid benyttes kjetting på begge drivhjul. Det legges derfor til grunn at A’ valg om å benytte kun én kjetting, utgjør et bevisst instruksbrudd.»
Saklig grunnlag for oppsigelse»

Når det gjaldt spørsmålet om det forelå grunnlag for oppsigelse, var retten delt. Rettens flertall uttalte at:

«Flertallet legger til grunn at det i renovasjonsbransjen stilles særlige krav til sikkerhet, noe som innebærer at sjåførene er forpliktet til å etterleve både lovmessige krav og interne instrukser. Instruksen i Renovatørhåndboken om alltid å benytte kjetting på begge drivhjul dersom kjettinger skal benyttes, er en sikkerhetsinstruks fastsatt av arbeidsgiver som de ansatte er pliktige til å følge uavhengig av om de er enige i behovet for sikkerhetstiltaket.

Ved saklighetsvurderingen legger flertallet betydelig vekt på det store farepotensialet som kjøring med kun én kjetting innebar, samt den særlige aktsomhet som krevdes av A som sjåfør. Det vises til at renovasjonsbilen er et stort kjøretøy med en egenvekt på 14 tonn, og over 20 tonn med last. Som ovenfor lagt til grunn fant hendelsen sted på svært glatte og smale veger, i et tett befolket boligområde, ved rygging, i en relativt bratt bakke, og nær en skole og en barnehage. Flertallet legger videre vekt på at kjøringen fant sted på et tidspunkt om morgenen da det normalt ferdes mange mennesker i gatene, herunder små barn som kan løpe ut i veien. Etter flertallets syn kunne denne hendelsen lett ha medført personskade eller at liv gikk tapt.

Flertallet har ved saklighetsvurderingen videre lagt betydelig vekt på at A bevisst unnlot å legge på to kjettinger, selv om han var klar over at han i henhold til arbeidsgivers sikkerhetsinstrukser var pliktig til det. Flertallet legger som ovenfor beskrevet til grunn at A var fullt ut klar over at det var svært glatt denne morgen, og at kjøring med kjettinger på begge drivhjul derfor var påkrevet.

Flertallet har videre lagt betydelig vekt på at viktigheten av å benytte to kjettinger uttrykkelig ble tatt opp fra arbeidsgivers side i et sjåførmøte bare fire uker før den aktuelle hendelsen.»

 

Var oppsigelse en uforholdsmessig streng reaksjon?

Selv om det foreligger saklig grunnlag for oppsigelse, skal oppsigelsen likevel – ut fra en helhetsvurdering – fremstå som rimelig. Retten vurderte derfor om oppsigelse var en uforholdsmessig reaksjon:

Flertallet legger til grunn at oppsigelsen vil ramme A hardt, ved at det kan ta noe tid før han finner nytt inntektsgivende arbeid. Flertallet finner imidlertid ikke at hensynet til A subjektive forhold kan medføre at oppsigelsen er usaklig. Det vises i denne forbindelse til at subjektive rimelighetsmomenter vil måtte tillegges mindre vekt i tilfeller som i foreliggende sak hvor oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold.

Arbeidstakeren anførte at han på grunn av språkproblemer ikke hadde forstått innholdet i drøftelsesmøtet. Dette ble avvist av retten, som kom til at det under enhver omstendighet ikke var slike mangler ved saksbehandlingen eller drøftelsene at dette kunne påvirke oppsigelsens saklighet.

 

Saksomkostninger

Mannen tapte således saken i lagmannsretten, og hadde allerede tapt i tingretten.

Han ble dømt til å betale sakskostnader til sin tidligere arbeidsgiver med ca 350.000 kr.

 

[box type=»info»]

Domstol: Eidsivating lagmannsrett

Saksnummer: LE-2013-103451

Avsagt dato: 2014-02-04

Dommen er ikke rettskraftig når dette skrives.

[/box]