Når man skal vurdere en lovbestemmelse, må man tolke bestemmelsen. Ved en antitetisk tolkning av en lovtekst trekker vi ut ut noe annet – som oftest det motsatte – av hva som følger direkte av ordlyden. 


For å illustrere antitetisk tolkning med et enkelt eksempel, kan vi se på straffelovens § 46, som sier at:

«Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 15 år.»

Bestemmelsen fastsetter den kriminelle lavalder, og sier etter ordlyden at man ikke kan straffes for handlinger som ble gjort før man fylte 15 år. Innholdet i bestemmelsen er samtidig  – etter en antitetisk tolkning – at man kan straffes for handlinger etter at man fylte 15 år. Det siste står altså ikke direkte i loven, men følger av den antitetiske tolkningen av lovens ordlyd.