Grunnbeløpet i folketrygden benyttes som et verdimål som justeres hvert år. Grunnbeløpet ble opprinnelig etablert for å ha en justerbar grunnverdi for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. I dag har grunnbeløpet et mye mer omfattende anvendelsesområde.

Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. Folketrygdens grunnbeløp brukes også for å beregne pensjonspoeng.

I dag brukes grunnbeløpet også i en rekke andre sammenhenger, for eksempel for å bergene innslagspunkt for skatteplikt, valg av kontrakt etter bustadoppføringsloven, og grenser for utdanningsstøtte og skattefri oppreisningserstatning i arbeidsforhold.

Innen arveretten brukes G for å angi blant annet ektefeller og samboeres arvelott.

Grunnbeløpet er fra 1. mai 2014 satt til å være 88.370 kroner.

Under er en tabell over hvordan grunnbeløpet har utviklet seg siden 2010:

Dato
og år
Grunnbeløp
per år
Grunnbeløp
per måned
1.5.2016 92 576 kr 7 715 kr
1.5.2015 90 068 kr 7 506 kr
1.5.2014 88 370 kr 7 364 kr
1.5.2013 85 245 kr 7 104 kr
1.5.2012 82 122 kr 6 844 kr
1.5.2011 79 216 kr 6 601 kr
1.5.2010 75 641kr 6 303 kr